Tommeltrøbbel - den lange veien til en tommelring

For noen år siden fikk jeg problemer med den ene hånden. Leddene nederst i tommelen ble betente og det førte til at jeg mistet gripeevnen i hånden i tillegg til at det selvfølgelig var vondt.

Flere jeg kjenner hadde testet sølvortoser med stort hell. Disse er effektive og diskrete, kan brukes under hansker og votter når du måker snø og til og med når du vasker opp ;)
For meg er det viktig å ha et hjelpemiddel jeg kan bruke hvor som helst og når som helst, forebyggende, for når jeg plutselig går løs på et prosjekt er det veldig sjelden jeg gidder å ta meg tid til å dra og hente ortosene mine før jeg går i gang!

Jeg gikk til ortopeden min for å få hjelp, men det viste seg å ikke være så enkelt å få ringer likevel! Det er ikke det at de koster mer enn andre ortoser, men regelverket er sært og han ville gjerne at jeg skulle forsøke andre først, særlig siden det er et trøblete område i hånden å stabilisere.

Første håndortose jeg fikk rakk halvveis opp til albuen, tålte ikke å bli våt og var både stygg og hemmende.

Sa noen Robocop?
Den lindret godt, siden den ga god varme til store deler av armen, men ble bare brukt i nødstilfeller og da var skaden stort sett allerede skjedd.

Jeg gikk tilbake og ba om noen mindre, men som samtidig ga god støtte "utover" for tommelen, altså noe som hindret at tommelen gikk ut fra hånden f.eks når jeg bar en tung pose eller løftet babyen min.

Denne gangen ble alternativet mindre, armen ble fri, men i plast?! Selv med massevis av pustehull er det sikkert unødvendig å si at den ikke ble brukt mer enn 2 minutter av gangen for å unngå svømmehud over hele hånden...

Ortopeden var veldig spent på den neste utgaven i silikon. Han hadde vært med på å lage kneprotester i dette materialet, som skal ligge så tett på huden at den slutter å puste/svette. Jeg tror nok huden på beinet og i håndflaten oppfører seg ganske forskjellig, i tillegg til at en hånd med EDS-hud antagelig er litt særere enn normalt?

Denne var mye mer behagelig å ha på enn den i plast, lot meg f.eks sitte på gulvet og lene meg på håndflatene uten at den boret seg inn i håndleddene, men etter 20 minutter hadde jeg svømmehud likevel. Jeg tok bilder og sendte på mail til ortopeden - jeg tror det var da han ga opp...

Siste krampetrekning ble en tilsvarende stiv sak, med samme form og størrelse som den i silikon, men pustende! Den er av filt, og eneste jeg har å utsette på denne med tanke på huden er at den klør litt slik som ull kan gjøre. Den tåler ikke å bli våt og er heller ikke like fleksibel i forhold til slitasje, så han har sydd på en skinnlapp inne i hånden.

Så jeg "vant" tilslutt og fikk ringer fra en svensk leverandør. Hele prosessen tok vel 3-4 år, med moderat masing fra min side.

Ringene stabiliserer ikke på lang nær så langt ned som vi før tenkte at de "burde", men de hindrer meg i å gjøre alle de tingene jeg ikke burde gjøre - og det fungerer! Tommelen blir skånet for belastninger og for store vinkler som ville gitt meg mer trøbbel, og jammen har ikke betennelsene forsvunnet også! :)